ABC-analyse i lagerstyring: Beregn klasser som fungerer

Hjem » Ressurser » ABC-analyse i lagerstyring: Beregn klasser som fungerer

Estimert lesetid: 10 minutter

En ABC-analyse i lagerstyring grupperer lagerartikler etter årlig forbruksverdi: mengden som brukes i løpet av et år, multiplisert med kostnaden per enhet. A-artiklene står for den største andelen av denne verdien, B-artiklene for den neste andelen og C-artiklene for resten. Målet er å legge innsatsen i lagerstyringen der den har størst økonomisk effekt.

For en produsent er et annet spørsmål også viktig: Hvilken artikkel kan stanse en ordre hvis den mangler? En billig bolt kan tilhøre klasse C og likevel forsinke hele monteringen. ABC viser hvor pengene går, men ikke hvilke jobber du trygt kan starte.

Bruk klassifiseringen til å fastsette fornuftige retningslinjer for innkjøp og lagerstyring. Knytt deretter materialtilgjengeligheten til produksjonsplanen med SkyPlanner APS. Da får en billig komponent som mangler, oppmerksomhet når den truer leveringen, ikke bare når den årlige kostnaden er høy.

Hva A, B og C egentlig betyr

I en analyse av forbruksverdi viser klassene hvordan verdien er fordelt, ikke kvalitet, fortjenestemargin eller prioritet i produksjonen.

• A-artikler utgjør den første og største andelen av den årlige forbruksverdien. For disse bør du følge nøye med på beholdningsnøyaktighet, innkjøpsforpliktelser og overskuddslager.
• B-artikler utgjør den neste andelen. Standardrutiner og regelmessig gjennomgang er vanligvis mer hensiktsmessig enn å behandle hver artikkel som et unntak.
• C-artikler utgjør den resterende, mindre andelen av forbruksverdien. Her ligger muligheten ofte i å forenkle rutinemessig etterfylling og administrasjon uten å utsette produksjonen for materialmangel som kunne vært unngått.

Et vanlig utgangspunkt er å legge omtrent 80 % av forbruksverdien i A, de neste 15 % i B og de resterende 5 % i C. Dette er valgte grenser for styringen, ikke universelle regler. Den faktiske fordelingen hos dere kan være annerledes.

Det kjente 80/20-prinsippet beskriver hvordan verdien kan være konsentrert i en relativt liten gruppe artikler. Det krever ikke at nøyaktig 20 % av artikkelnumrene skal være A-artikler. Beregn fordelingen først, i stedet for å tvinge antallet artikler inn i et forhåndsbestemt mønster.

Slik beregner du ABC-klasser for lagerartikler

Start med et tydelig avgrenset utvalg, for eksempel innkjøpte materialer og komponenter som brukes ved en fabrikk. Bruk samme tolvmånedersperiode og samme kostnadsgrunnlag for alle artiklene. Ikke bland råvareforbruk og hele verdien av ferdigvarer i én rangering uten å ta hensyn til overlappingen. Da kan den samme underliggende materialverdien bli telt to ganger.

1. Hent inn forbruk og enhetskostnad

Registrer forbrukt mengde i perioden og enhetskostnad for hvert artikkelnummer. Pass på at enhetene stemmer overens: En mengde oppgitt i stykk krever en kostnad per stykk, ikke per eske. Bruk samme valuta og et enhetlig verdsettelsesgrunnlag for hele listen.

Historisk forbruk er et praktisk utgangspunkt, men sjekk om det er representativt for arbeidet som ligger foran dere. Et utgått produkt, en ny kontrakt eller en periode der materialmangel begrenset forbruket, kan gjøre fjoråret misvisende. Hvis du i stedet bruker en prognose for årlig forbruk, må du merke dette tydelig og bruke den konsekvent.

2. Beregn årlig forbruksverdi

Årlig forbruksverdi = årlig forbrukt mengde × enhetskostnad

Dette er verdien av forbruket gjennom et år, ikke dagens lagerbeholdning. En artikkel kan ha liten beholdning på hyllen og likevel stå for en stor årlig kostnad fordi den etterfylles ofte.

Det er heller ikke salgspris eller salgsinntekt. I denne analysen av produksjonsmaterialer rangerer du etter kostnaden for det produksjonen forbruker.

3. Sorter fra høyeste til laveste verdi

Summer de årlige forbruksverdiene for å finne totalen, og sorter deretter artikkelradene i synkende rekkefølge. Ikke ranger etter enhetspris alene. Et rimelig materiale som brukes i svært store mengder, kan komme høyere enn en dyr del som bare brukes av og til.

4. Beregn hver artikkels andel og den kumulative andelen

Artikkelens verdiandel = artikkelens årlige forbruksverdi ÷ samlet årlig forbruksverdi × 100 %

Den kumulative andelen er den løpende summen av andelene nedover den sorterte listen. Denne summen viser hvor klassegrensene skal trekkes.

5. Tildel klasser etter en dokumentert grenseregel

Med en 80/15/5-fordeling fyller du A til den kumulative verdiandelen når eller passerer 80 %, og deretter B til den når eller passerer 95 %. De resterende artiklene tilhører C. La hvert artikkelnummer tilhøre én klasse i sin helhet.

Med denne regelen tilhører artikkelen som krysser en grense, klassen du holder på å fylle. Hvis den neste artikkelen øker A-andelen fra 79 % til 83 %, blir den i A, og B begynner på neste rad. Du kan også bruke en annen konsekvent regel. Dokumenter regelen du velger, slik at neste analytiker kan gjenskape resultatet. Behandle også artikler med lik verdi konsekvent, slik at endret sorteringsrekkefølge ikke fører til uforklarlige klasseendringer.

Regneeksempel: En C-artikkel kan brukes tusenvis av ganger

Tenk deg en produsent som analyserer seks innkjøpte materialer. Tallene nedenfor er et illustrerende eksempel, ikke kunderesultater. Samlet årlig forbruksverdi er $100 000. Radene er sortert etter denne verdien. De to radene med lik verdi beholder rekkefølgen fra den opprinnelige artikkellisten.

Materiale	Årlig forbruk	Kostnad per enhet	Årlig forbruksverdi	Andel av totalen	Kumulativ andel	Klasse
Motorer	200	$300,00	$60 000	60 %	60 %	A
Hus	400	$50,00	$20 000	20 %	80 %	A
Aksler	600	$20,00	$12 000	12 %	92 %	B
Tetninger	6 000	$0,50	$3 000	3 %	95 %	B
Bolter	30 000	$0,10	$3 000	3 %	98 %	C
Etiketter	100 000	$0,02	$2 000	2 %	100 %	C

For husene blir beregningen 400 × $50 = $20 000. Delt på $100 000 gir det en andel på 20 %. Sammen med motorenes 60 % blir den kumulative andelen 80 %, og klasse A er fylt.

Akslene og tetningene tilfører 15 %, slik at B er fylt ved 95 %. Bolter og etiketter står for de siste 5 % og tilhører derfor C med denne inndelingen.

Legg merke til hva beregningen ikke sier. Produsenten forbruker 30 000 bolter, men de tilhører likevel C fordi den årlige kostnaden er relativt liten. C betyr ikke at artikkelen brukes sjelden, er utgått eller at det er trygt å gå tom for den på lager. A betyr heller ikke at motorene automatisk skal prioriteres i køen ved maskinen.

Gi klassene ulik oppfølging

Klassifiseringen gir først verdi når den endrer måten dere jobber på. Gi hver klasse egne styringsregler, en ansvarlig og en rutine for gjennomgang, i stedet for bare å legge til en bokstav i artikkelregisteret.

Klasse	Praktisk oppfølging	Dette bør du unngå
A	Følg nøye med på innkjøpsforpliktelser og overskuddslager. Kontroller beholdningsnøyaktigheten ofte der feil medfører betydelig økonomisk risiko. Følg med på endringer i etterspørsel og kostnader.	Å øke lagerbeholdningen bare fordi en artikkel tilhører A, eller å redusere den så kraftig at forsyningen blir upålitelig.
B	Bruk standardregler for etterfylling og gjennomgå avvik regelmessig. Undersøk artikler der verdien eller forsyningsmønsteret er i endring.	Å la mellomgruppen bli et hull i oppfølgingen mellom den strenge kontrollen av A-varer og de enkle rutinene for C-varer.
C	Reduser arbeidet med bestilling og håndtering gjennom passende pakningsstørrelser, tobeholdersystem eller leverandøravtaler. Behold tilstrekkelig sikring mot den faktiske forsyningsrisikoen.	Å bruke lav årlig forbruksverdi som begrunnelse for å se bort fra materialmangel, holdbarhet eller hvor avhengig produksjonen er av varen.

Hvor ofte dere bør telle lageret og gjennomgå innkjøpene, avhenger av driften. En vare med stabilt forbruk og pålitelige lagerregistreringer trenger en annen oppfølging enn en med gjentatte lageravvik, selv innenfor samme klasse.

På samme måte kan en større bestilling av en C-vare være økonomisk hvis den sparer gjentatt innkjøps- og håndteringsarbeid, men ikke hvis materialet går ut på dato eller blir ukurant. ABC hjelper dere å prioritere oppfølgingen, men beregner verken optimal bestillingsmengde eller nødvendig sikkerhetslager.

Vurder behovet for sikkerhetslager separat. Fastsett bufferen ut fra usikkerhet, gjenanskaffelsestid og konsekvensene av materialmangel, i stedet for å bruke samme lagerprosent for alle A-, B- eller C-varer.

Vurder hvor kritiske varene er for produksjonen før dere endrer lagerpolicyen

Før dere reduserer oppfølgingen av C-varer, bør dere spørre hva som skjer hvis den enkelte varen ikke er tilgjengelig. Undersøk om det finnes et godkjent alternativ, hvor raskt en ny leveranse kan komme, og hvilke kundeordrer som er avhengige av varen.

Gjør det synlig hvor kritisk varen er, ved siden av ABC-klassen. En bolt i C-klassen uten et godkjent alternativ kan kreve rask oppfølging ved mangel, selv om innkjøpet ikke trenger like grundig vurdering som for en motor i A-klassen. Dere trenger ikke å omklassifisere bolten til A for å ta hensyn til denne risikoen.

Variasjon i etterspørselen er en annen faktor som må vurderes separat. To varer med samme årlige forbruksverdi kan ha svært ulike forbruksmønstre: Den ene brukes jevnt, mens den andre tas ut i store mengder en gang iblant. Undersøk dette mønsteret før dere gir dem samme rutine for etterfylling.

Se for deg at motorene og husene til en monteringsordre er tilgjengelige, men at den nødvendige bolten mangler. Målt i verdi ser materialdekningen for ordren god ut. I praksis kan monteringen likevel ikke fullføres uten denne komponenten. Å starte arbeidet tidlig kan bare føre til uferdige sammenstillinger, ekstra håndtering og enda en kø å følge opp.

Det er mer nyttig å spørre «Når kan denne ordren faktisk kjøres, og hva kan teamet gjøre i mellomtiden?» enn «Hvilken klasse tilhører bolten?»

Knytt alle materialklasser til produksjonsplanen med SkyPlanner

SkyPlanner APS tar materialtilgjengelighet med i den samme planberegningen som arbeidsstasjoner, skift, avhengigheter mellom operasjoner og prioriteringer. Når planlegging med hensyn til materialtilgjengelighet er aktivert, tar Arcturus hensyn til tilgjengelige materialer og forventede innkommende leveranser ved beregning av starttidspunkter for jobber. En jobb planlegges ikke med oppstart før de nødvendige materialene er tilgjengelige i henhold til disse reglene.

Dermed blir den manglende bolten en begrensning i planleggingen, ikke bare en linje med lav verdi i en lagerrapport. Du kan se gjennom de planlagte operasjonene og ferdigstillelsestidspunktene i Gantt-visningen, i stedet for å sammenligne lagerbeholdninger med separate maskinkøer manuelt. Gevinsten er færre planlagte oppstarter uten nødvendig materialdekning og tidligere oversikt over leveringsproblemer.

Leveringsdatoene på innkjøpsordrene angir når materialene forventes å være tilgjengelige. Når en innkjøpsordre bekreftes som levert, oppdateres lagerbeholdningen. Et forventet varemottak er ikke det samme som materialer som allerede finnes på lager. Hvis leverandøren endrer forventet leveringsdato, oppdaterer du opplysningene og beregner planen på nytt for å se hvordan det påvirker arbeidet.

Det er fortsatt du som bestemmer prioriteringene. Arcturus beregner rekkefølgen innenfor reglene og kapasiteten du angir, slik at du kan vurdere hvilke leveringsforpliktelser som påvirkes, i stedet for å flytte hver operasjon selv. Derfor er SkyPlanner et nyttig supplement til ABC-styring: Den økonomiske oppfølgingen forblir målrettet, samtidig som vurderingen av om produksjonen kan starte, tar hensyn til komponentene hver jobb faktisk trenger.

SkyPlanner kan integreres med alle ERP- og MES-systemer gjennom sitt åpne REST API. Dere kan beholde systemet med innkjøps- og varedata og koble det til en produksjonsplan som tar hensyn til materialtilgjengeligheten.

Hva bedre materialoversikt har betydd for Eskomatic

Eskomatic, som utfører maskinering på oppdrag, baserte seg tidligere på i stor grad manuelt håndterte arbeidskøer i et eldre miljø for ERP og produksjonsstyring. Det krevde innsats å få et helhetsbilde, og begrenset oversikt over materialtilgjengeligheten gjorde at mangler kunne bli oppdaget for tett opptil den planlagte jobbstarten.

Da SkyPlanner ble koblet til det eksisterende ERP-systemet, fikk teamet en visuell arbeidskø i Gantt, automatisk planlegging av kapasitetsbelastningen og tydeligere oversikt over materialmangler. I sin kundehistorie om SkyPlanner forteller Eskomatic om færre produksjonsstans på grunn av manglende materialer og mer presis fastsettelse av leveringsdatoer.

Erfaringen viser en forbedring i driften som går utover selve klassifiseringen: Planleggeren kan se materialproblemet i sammenheng med arbeidet det påvirker. Det er en grunn til å koble lagerstyringen til produksjonsplanleggingen, fremfor å forvente at en ABC-klasse alene skal sikre leveransen.

Start med én materialgruppe og én konkret materialmangel

Velg en tydelig avgrenset materialgruppe, beregn forbruksverdiene og bli enige om klassegrensene. Ta i bruk styringsrutinene som følger av klassifiseringen, og vurder deretter hvor kritiske C-varene er for produksjonen før dere forenkler etterfyllingen. Vurder klassifiseringen på nytt når etterspørsel, kostnader eller produktmiks endrer seg. Gjennomgå nye varer og varer uten registrert forbruk særskilt, i stedet for å anta at historisk forbruk gir hele bildet.

Bruk ABC til å rette den økonomiske oppfølgingen mot de riktige varene. Bruk SkyPlanner til å omsette materialtilgjengelighet og kapasitet til en plan produksjonen kan følge.

Bestill en demonstrasjon av SkyPlanner, og ta utgangspunkt i en nylig monteringsordre som ble forsinket av en manglende komponent. Ta med materialbehovet, forventet mottaksdato og produksjonsruten, og se hvordan mangelen endrer planlagt oppstart og ferdigstillelse i sammenheng med de andre jobbene. Hvis du heller vil utforske selv først, kan du prøve SkyPlanner med demodata.