Totale tilvirkningskostnader: Beregning og forklaring

Hjem » Ressurser » Totale tilvirkningskostnader: Beregning og forklaring

Estimert lesetid: 11 minutter

Totale tilvirkningskostnader er summen av direkte materialforbruk, direkte lønnskostnader og indirekte produksjonskostnader som har påløpt i en bestemt periode. Summen omfatter også produksjonsarbeid som ikke er ferdig ved periodens slutt, ikke bare leveringsklare varer.

Formelen er:

Totale tilvirkningskostnader = Direkte materialforbruk + Direkte lønnskostnader + Indirekte produksjonskostnader

Å legge sammen de tre tallene er enkelt. Det viktige arbeidet er å sikre at de gjelder samme måned og samme avgrensning av produksjonen, uten at noen kostnader telles dobbelt. Da kan du svare på spørsmålet bak beregningen: Ble produksjonen dyrere fordi innsatsfaktorene kostet mer, fordi dere brukte mer av dem, eller fordi arbeidet ikke gikk som planlagt?

SkyPlanner APS hjelper deg å knytte dette økonomiske spørsmålet til det som faktisk skjer i produksjonen. Registrert tidsbruk på jobber, rapportert produksjonsmengde og materialforbruk gir et bedre grunnlag for å forstå hva som skjedde. Den felles, KI-baserte produksjonsplanen hjelper dere å løse samordningsproblemene som fører til unødig venting og stadig omlegging av jobbkøene. Dermed går mer av kapasiteten dere betaler for, til ordrene dere skal levere.

Sørg for samme grunnlag for de tre kostnadskomponentene

Velg en rapporteringsperiode, for eksempel én kalendermåned, og avgrens hvilken fabrikk eller hvilket produksjonsområde den skal dekke. Samle lagerbevegelser, registrert arbeidsinnsats i produksjonen og relevante fabrikkostnader for perioden. Bruk påløpte kostnader, med nødvendige periodiseringer, i stedet for bare å summere fakturaene som ble betalt i løpet av måneden.

Avklar prinsippene for kostnadsberegning med økonomiavdelingen, og bruk dem konsekvent. Denne beregningen gir et styringsgrunnlag for produksjonsaktiviteten; verdsettelse av lager etter regnskapsreglene kan kreve ytterligere justeringer. Meningsfulle månedssammenligninger krever en fast avgrensning, ikke en ny klassifisering hver gang et tall ser ugunstig ut.

Direkte materialer: Ta med det produksjonen brukte, ikke alt som ble kjøpt

Direkte materialer er råvarer og komponenter som kan henføres til produktene som lages: for eksempel metallplater til et kabinett eller innkjøpte komponenter som monteres i det.

For en lagerbeholdning som bare inneholder slike direkte materialer, gjelder følgende:

Direkte materialforbruk = Inngående beholdning av direkte materialer + Netto innkjøp − Utgående beholdning av direkte materialer

Bruk lagerverdier, ikke bare mengder, og benytt samme verdsettelsesmetode gjennomgående. Netto innkjøp skal ta hensyn til relevante innkjøpsreturer, rabatter og anskaffelseskostnader. Hvis lagerbeholdningen også inneholder indirekte forbruksmateriell til fabrikken, trekker du forbruket av dette fra direkte materialforbruk og tar det med i indirekte produksjonskostnader i stedet.

En materialleveranse er ikke automatisk en del av denne månedens produksjonsforbruk. Ligger materialene fortsatt på råvarelageret ved månedsslutt, trekkes de ut av beregningen gjennom den utgående beholdningen. Omvendt kan materialer som brukes denne måneden, ha blitt kjøpt tidligere.

Avstem lagerbevegelsene mot uttak til produksjon, returer og registrerte tap. Vrak må ikke forsvinne fra oversikten bare fordi det ikke ble til en godkjent ferdig del. Hold unormale tap synlige som egne poster, slik at de kan behandles riktig i regnskapet og undersøkes i driften, i stedet for at de uten videre regnes som produktivt forbruk.

I SkyPlanner kan operatører rapportere feilproduserte deler når de registrerer en jobb, og systemet tar hensyn til materialforbruket for disse delene. Det bidrar til å synliggjøre kostnaden ved en feilprodusert del sammen med godkjent produksjon. Kontroller forbruksregistreringene opp mot arbeidet som faktisk er utført. En uendret stykkliste kan ikke alene forklare hvorfor en bestemt batch krevde ekstra materialer.

Direkte lønn: Knytt persontimene til riktig kostnad

Direkte lønnskostnader er kostnadene for ansatte som arbeider direkte på produksjonsjobber. En praktisk beregning er:

Direkte lønnskostnader = Summen av (Direkte persontimer × Gjeldende lønnskostnad per time)

Beregn kostnaden for hver ansatt eller gruppe med samme timesats før du summerer. Ta med arbeidsgiverkostnadene som etter deres prinsipper henføres til direkte lønn, for eksempel arbeidsgiveravgift og personalytelser, ikke bare grunnlønnen. Behandle overtidstillegg konsekvent, og avstem tidsregistreringene på jobbene mot lønnsgrunnlaget, slik at den betalte produksjonstiden er medregnet.

Bruk persontimer, ikke ordrens samlede ledetid. To personer som arbeider i én time, gir to persontimer. En maskin som går uten tilsyn i én time, gir ikke nødvendigvis én time direkte arbeid. Felles arbeidsledelse, vedlikehold og andre støttefunksjoner i fabrikken regnes normalt som indirekte lønn når det ikke er økonomisk hensiktsmessig å henføre dem til én enkelt jobb.

I SkyPlanner knytter tidsregistreringene det faktiske arbeidet til personen og produksjonsjobben. Rapporten for planlagt mot faktisk tidsbruk sammenligner planlagt varighet med faktisk produksjonstid. Det gir deg et utgangspunkt for å undersøke en overskridelse før du antar at lønnssatsen er problemet.

Indirekte produksjonskostnader: Ta med støttefunksjonene én gang

Indirekte produksjonskostnader omfatter blant annet fabrikkleie, avskrivninger på produksjonsutstyr, felles strøm- og forsyningskostnader, vedlikehold, indirekte materialer og indirekte lønn. Salgskostnader og generell administrasjon inngår ikke i denne beregningen av tilvirkningskostnader.

Når du beregner totalsummen for en avsluttet periode, summerer du de faktiske indirekte produksjonskostnadene som har påløpt innenfor den avtalte avgrensningen av fabrikken. Hvis jobbene allerede er belastet med indirekte kostnader gjennom en forhåndsbestemt sats, må det fordelte beløpet avstemmes mot de faktiske indirekte kostnadene. Ikke legg hele summen av faktiske indirekte kostnader oppå jobbkostnader som allerede inkluderer dem.

Du trenger også en konsekvent fordelingsmetode når du fordeler indirekte produksjonskostnader på enkeltprodukter eller ordrer. Det er en annen oppgave enn å fastslå fabrikkens totale kostnader for måneden: Først må du vite hva kostnadspotten inneholder, og deretter avgjøre hvordan den skal fordeles på jobbene.

Eksempel på totale tilvirkningskostnader for én måned

Tenk deg en produksjonsbedrift som avslutter månedens produksjonsregnskap. Råvarelageret inneholder både direkte materialer og indirekte forbruksmateriell til fabrikken. Tallene nedenfor er eksempler i amerikanske dollar.

Kostnadskomponent	Beregning for måneden	Kostnad
Samlet materialforbruk	$24 000 i inngående beholdning + $86 000 i netto innkjøp − $30 000 i utgående beholdning	$80 000
Direkte materialforbruk	$80 000 i forbruk − $5 000 i indirekte forbruksmateriell som inngår i indirekte produksjonskostnader	$75 000
Direkte lønnskostnader	1 200 persontimer × $30 i timekostnad inkludert tilordnede arbeidsgiverkostnader	$36 000
Indirekte produksjonskostnader	$5 000 i indirekte forbruksmateriell + $12 000 i indirekte lønn + $9 000 i leie + $6 000 i strøm og andre forsyninger + $8 000 i avskrivninger + $4 000 i vedlikehold	$44 000
Totale tilvirkningskostnader	$75 000 + $36 000 + $44 000	$155 000

Raden med $80 000 i samlet materialforbruk er et mellomregnestykke, ikke en ekstra kostnad som skal legges til totalsummen. De $5 000 i indirekte forbruksmateriell inngår én gang, under indirekte produksjonskostnader. Lønnssatsen på $30 inkluderer allerede arbeidsgiverkostnadene som er henført til direkte lønn, så disse kostnadene må ikke legges til på nytt andre steder.

Resultatet betyr at det påløp $155 000 i tilvirkningskostnader i løpet av måneden. Det betyr ikke at bedriften kjøpte materialer for $155 000, ferdigstilte varer med en kostnad på $155 000 eller solgte varer med en kostnad på $155 000.

Skill påløpte kostnader fra kostnadene for ferdigstilte og solgte varer

Noe av månedens arbeid kan fortsatt være uferdig. Noen av varene som ble ferdigstilt denne måneden, kan fortsatt ligge på lager. Disse lagerendringene forklarer hvorfor totale tilvirkningskostnader, tilvirkningskost for ferdigstilte varer og tilvirkningskost for solgte varer er forskjellige.

Vi fortsetter med samme eksempel og antar at inngående beholdning av varer i arbeid er $20 000, og at utgående beholdning av varer i arbeid (WIP) er $25 000. Uten andre verdsettelsesjusteringer blir beregningen:

Tilvirkningskost for ferdigstilte varer = Inngående beholdning av varer i arbeid + Totale tilvirkningskostnader − Utgående beholdning av varer i arbeid

$20 000 + $155 000 − $25 000 = $150 000

Dermed overføres $150 000 til ferdigvarelageret. Økningen i beholdningen av varer i arbeid forklarer hvorfor tilvirkningskostnaden for ferdigstilte varer er lavere enn kostnadene som påløp denne måneden.

Anta nå at inngående ferdigvarebeholdning er $18 000, og at utgående ferdigvarebeholdning er $23 000:

Tilvirkningskost for solgte varer = Inngående ferdigvarebeholdning + Tilvirkningskost for ferdigstilte varer − Utgående ferdigvarebeholdning

$18 000 + $150 000 − $23 000 = $145 000

Bruk periodens totale tilvirkningskostnader på $155 000 når du vurderer produksjonsaktiviteten. Bruk tilvirkningskostnaden for ferdigproduserte varer på $150 000 når du undersøker hva som gikk inn på ferdigvarelageret. Når du vurderer bruttofortjenesten, sammenholder du kostnaden for solgte varer på $145 000 med de tilhørende salgsinntektene. Trekker du månedens totale tilvirkningskostnader direkte fra inntektene, blander du produksjonsaktivitet med salg av varer som kan være produsert i en annen periode.

Det samme skillet er viktig for enhetskostnader. Hvis beholdningen av varer i arbeid endres, kan det bli misvisende å dele månedens totale tilvirkningskostnader på antallet ferdigproduserte enheter. For en ferdigprodusert serie med sammenlignbare produkter deler du tilvirkningskostnadene som er tilordnet serien, på antallet godkjente ferdige enheter. Ved en blanding av ulike produkter bør du sammenligne kostnadsberegnede ordrer eller produktfamilier, i stedet for å behandle alle ferdigvarer som likeverdige.

Finn ut hvorfor en serie kostet mer enn forventet

Høyere totalkostnader for måneden betyr ikke automatisk lavere effektivitet. Dere kan ha produsert flere enheter eller en mer krevende produktmiks. For å undersøke effektiviteten sammenligner du faktisk forbruk med normert material- og tidsforbruk for antallet godkjente enheter som faktisk ble produsert.

Tenk deg en gjentakende produksjonsserie på 100 godkjente kapslinger. For dette antallet er det avtalt et beregningsgrunnlag på 200 kg materialer og 10 direkte arbeidstimer. Spesifikasjonen og produksjonsomfanget er uendret.

Innsatsfaktor	Normert for 100 godkjente enheter	Faktisk for 100 godkjente enheter	Direkte merkostnad
Materialer	200 kg × $5/kg = $1 000	220 kg × $5,50/kg = $1 210	$210
Direkte lønn	10 timer × $30/time = $300	12 timer × $32/time = $384	$84

Merkostnaden for materialer består av to deler:

• Prisavvik: 220 kg faktisk forbruk × ($5,50 − $5) = $110.
• Forbruksavvik: (220 kg faktisk forbruk − 200 kg normert forbruk) × $5 = $100.

Avviket på $110 gir grunn til å undersøke materialverdsettelsen, innkjøpsbetingelsene eller innkjøpsprisen. Avviket på $100 peker mot merforbruk: materialutnyttelse ved skjæring, vrak, omarbeiding eller en annen årsak i produksjonen. Den faktiske prisen på $5,50 er kostnaden som er tilordnet materialet som ble brukt, og ikke nødvendigvis det siste pristilbudet fra leverandøren.

Lønnskostnadene kan deles opp på samme måte:

• Lønnssatsavvik: 12 faktisk brukte timer × ($32 − $30) = $24.
• Tidsavvik: (12 faktisk brukte timer − 10 normerte timer) × $30 = $60.

Sjekk om timesatsen endret seg på grunn av overtid eller hvem som utførte arbeidet. Undersøk mertimene opp mot omstilling, gjentatt arbeid og jobbnotater. Et tidsavvik viser hvor du bør lete, men beviser ikke i seg selv at operatøren arbeidet ineffektivt.

Til sammen forklarer disse avvikene $294 i direkte merkostnader, før de indirekte produksjonskostnadene undersøkes. De gir også grunnlag for ulike tiltak. Å forhandle om materialprisen løser ikke dårlig materialutnyttelse ved skjæring, og en lavere lønnssats løser ikke problemet med jobber som stadig må vente på en foregående operasjon. Hvis serien ble belastet med indirekte produksjonskostnader etter en standardsats, bør avviket mot de faktiske indirekte kostnadene undersøkes separat, ikke blandes inn i disse direkte kostnadsavvikene.

Bruk kostnadsanalysen til å lage en bedre produksjonsplan

Når årsaken er klar, setter du inn tiltak der problemet oppsto. Et problem med materialprisen må håndteres gjennom innkjøp og spesifikasjoner. For mye vrak krever tiltak i prosessen eller kvalitetsarbeidet. Men når betalt arbeidstid går tapt fordi forutsetningene for å starte ikke er på plass, og planen stadig må legges om, er løsningen en produksjonsplan som samordner arbeidet.

Se for deg kapslingene på vei gjennom skjæring, knekking og montering. Monteringen har ledige operatører, men de knekte delene er ikke klare. Arbeidslederen endrer rekkefølgen i køen. Senere må den forsinkede serien kjøres på overtid for å bli klar til utsending. Problemet er ikke bare at en arbeidstime er dyr. De nødvendige operasjonene og de tilgjengelige ressursene var ikke samordnet i tid.

Arcturus, SkyPlanners KI for produksjonsplanlegging, beregner en sammenhengende plan ut fra arbeidsstasjoner, skift, operatører, operasjonstider, avhengigheter og prioriteringer. Når planlegging med hensyn til materialtilgang er aktivert, påvirker også materialtilgjengeligheten beregningen. Du angir prioriteringene og låser beslutninger som skal ligge fast. Arcturus beregner deretter tidspunktene, som vises på Gantt-tidslinjen.

Da kan planleggeren samordne produksjonsruten for kapslingene med andre ordrer som konkurrerer om kapasiteten til knekking og montering, i stedet for å justere køen for hver ressurs hver for seg. Når forholdene endrer seg, blir konsekvensene for senere arbeid synlige når den felles planen beregnes på nytt. Det går mindre tid til å vedlikeholde separate lister, og betalt kapasitet kan brukes til nødvendige ordrer fremfor venting som kunne vært unngått.

Vurder den økonomiske effekten i tillegg til resultatene i produksjonen. Unngått overtid kan redusere utgiftene. Å fullføre enda en nødvendig ordre i det samme betalte skiftet gir nyttig kapasitet, selv om lønnskostnadene er uendret. Begge deler har verdi, men de gir ikke samme økonomiske resultat.

Hva en samordnet produksjonsplan endret hos Mamec

Mamec produserer blandeteknologi og høyteknologiske produkter på kontrakt. Tidligere prioriterte bedriften tusenvis av gjensidig avhengige arbeidsordrer ved hjelp av jobbkort på papir og planleggingsfunksjonene i ERP-systemet. Det var vanskelig å få oversikt over den samlede belastningen, og den manuelle prioriteringen krevde mye av produksjonsstyringen.

Bedriften koblet SkyPlanner til Oscar ERP og tok i bruk KI-basert produksjonsplanlegging som tar hensyn til kapasitetsgrensene, slik at alle fikk en felles oversikt over arbeidet. Mamec forteller om mindre stillstand ved arbeidsstasjonene, klart mindre planleggingsarbeid og mer hensiktsmessige ledetider. Når maskinoperatørene vet hvilken jobb som står for tur, kan de også forberede den mens lange kjøringer pågår.

Erfaringen viser hvilke forbedringer i produksjonen en kostnadsgjennomgang kan åpne for: en mer pålitelig arbeidsrekkefølge og mer effektiv bruk av eksisterende kapasitet. Det er en grunn til å undersøke tap som skyldes manglende samordning i egen fabrikk, fremfor bare å godta dem som en del av månedens totalkostnader.

Ta med en kostnadsoverskridelse til en SkyPlanner-demo

Velg SkyPlanner når du trenger å koble faktiske produksjonsdata til en gjennomførbar, felles plan, slik at innsikten i forrige måneds kostnader bidrar til å forbedre de neste ordrene. SkyPlanner kan integreres med ethvert ERP- eller MES-system via sitt åpne REST API, slik at du kan forbedre produksjonsplanleggingen sammen med systemene du allerede bruker.

Bestill en SkyPlanner-demo og ta med en gjentakende ordre som eksempel: normert og faktisk materialforbruk, planlagt og faktisk arbeidstid og produksjonsruten gjennom de aktuelle ressursene. Bruk eksemplet til å diskutere hvor overskridelsen oppsto, og hvordan en annen plan ville endret arbeidet. Hvis du heller vil utforske løsningen først, kan du prøve SkyPlanner med demodata.