{"id":107910,"date":"2026-10-23T19:50:04","date_gmt":"2026-10-23T19:50:04","guid":{"rendered":"https:\/\/skyplanner.ai\/?p=107910"},"modified":"2026-10-23T19:52:15","modified_gmt":"2026-10-23T19:52:15","slug":"optimal-bestillingsmengde","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/skyplanner.ai\/no\/ressurser\/optimal-bestillingsmengde\/","title":{"rendered":"Optimal bestillingsmengde: Beregn en bedre innkj\u00f8psmengde"},"content":{"rendered":"
\n\n

Optimal bestillingsmengde: Beregn en bedre innkj\u00f8psmengde<\/h1>\n\n
\n\n

Hjem<\/a> » Ressurser<\/a> » Optimal bestillingsmengde: Beregn en bedre innkj\u00f8psmengde<\/p>\n\n\n

<\/path><\/svg><\/span><\/span>Estimert lesetid: <\/span>10<\/span> minutter<\/span><\/p>\n\n<\/div>\n

\n\n

Optimal bestillingsmengde (EOQ) er mengden som ved hver lagerp\u00e5fylling gir lavest samlede bestillings- og lagerholdskostnader i den grunnleggende EOQ-modellen.<\/strong> For en produsent som kj\u00f8per inn en komponent regelmessig, besvarer modellen sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvor mye b\u00f8r vi bestille hver gang, gitt forbruket og kostnadene v\u00e5re?<\/p>\n\n\n

Formelen er EOQ = \u221a(2 \u00d7 D \u00d7 S \/ H)<\/strong>, der D er \u00e5rlig behov i enheter, S er den faste kostnaden per bestilling og H er lagerholdskostnaden per enhet per \u00e5r.<\/p>\n\n\n

Svaret er et nyttig utgangspunkt, ikke en ferdig innkj\u00f8psbeslutning. Leverand\u00f8rens pakningsst\u00f8rrelse eller minste bestillingsmengde kan avgj\u00f8re hvilken mengde som faktisk kan bestilles. Og et \u00f8konomisk gunstig innkj\u00f8p kan ikke dekke morgendagens produksjon hvis varene kommer neste uke. SkyPlanner APS knytter forventede materialankomster til produksjonsordrene som er avhengige av dem. Dermed kan innkj\u00f8p og produksjon arbeide ut fra samme plan i stedet for \u00e5 samkj\u00f8re separate lister.<\/p>\n\n\n

Hvorfor st\u00f8rre bestillinger kan koste mer<\/h2>\n\n\n

Hver lagerp\u00e5fylling medf\u00f8rer kostnader utover selve komponentene: innkj\u00f8psordren skal opprettes, varemottaket registreres og leveransen h\u00e5ndteres. Ved \u00e5 kj\u00f8pe st\u00f8rre mengder fordeles dette faste arbeidet p\u00e5 f\u00e6rre bestillinger.<\/p>\n\n\n

Men st\u00f8rre leveranser gir ogs\u00e5 mer lager mellom p\u00e5fyllingene. Dette lageret binder kapital og medf\u00f8rer kostnader til lagring, forsikring og ukurans. \u00c5 kj\u00f8pe dobbelt s\u00e5 mye er ikke automatisk l\u00f8nnsomt bare fordi antall bestillinger halveres.<\/p>\n\n\n

EOQ balanserer disse to virkningene. I grunnmodellen blir hele det bestilte partiet tilgjengelig for bruk p\u00e5 \u00e9n gang. Deretter synker lagerbeholdningen jevnt etter hvert som produksjonen forbruker den. Gjennomsnittlig sykluslager er derfor halvparten av bestillingsmengden. Et eventuelt sikkerhetslager kommer i tillegg og inng\u00e5r ikke i denne beregningen.<\/p>\n\n\n

Bruk riktige verdier for de tre EOQ-variablene<\/h2>\n\n\n

Bruk konsekvente m\u00e5leenheter og tidsperioder. \u00c5rlig behov m\u00e5 kombineres med \u00e5rlig lagerholdskostnad. En m\u00e5nedlig kostnad kan ikke brukes i samme beregning uten omregning.<\/p>\n\n\n

Variabel<\/th>Betydning for en innkj\u00f8pt komponent<\/th>Enhet<\/th><\/tr><\/thead>
D<\/td>Forventet \u00e5rlig forbruk av komponenten<\/td>Enheter\/\u00e5r<\/td><\/tr>
S<\/td>Fast kostnad ved \u00e5 bestille og motta \u00e9n lagerp\u00e5fylling<\/td>Valuta\/bestilling<\/td><\/tr>
H<\/td>Kostnad ved \u00e5 holde \u00e9n enhet p\u00e5 lager i ett \u00e5r<\/td>Valuta\/enhet\/\u00e5r<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n

D: Bruk komponentforbruk, ikke salgsinntekter<\/h3>\n\n\n

For innkj\u00f8pte lagre er D antallet lagre produksjonen forventer \u00e5 forbruke i l\u00f8pet av \u00e5ret. Det er ikke salgsverdien av maskinene de brukes i, og heller ikke n\u00f8dvendigvis fjor\u00e5rets innkj\u00f8psmengde: Innkj\u00f8pene kan ha f\u00f8rt til at lagerbeholdningen \u00f8kte eller sank.<\/p>\n\n\n

Ta med behovet fra alle produkter som bruker komponenten, og legg inn passende tillegg for forventet svinn i prosessen. Kontroller om \u00e5rsbehovet gjenspeiler et noenlunde jevnt forbruk. En komponent som bare brukes i to store kundeprosjekter, trenger en innkj\u00f8psplan med datoer, ikke en jevn forbruksrate konstruert ut fra \u00e5rstotalen.<\/p>\n\n\n

S: Skill bestillingskostnaden fra innkj\u00f8psprisen<\/h3>\n\n\n

S dekker den faste kostnaden knyttet til hver lagerp\u00e5fylling, for eksempel ordrebehandling, en fast leveringsavgift og arbeid ved varemottak. Det er ikke fakturaverdien av alle komponentene i bestillingen.<\/p>\n\n\n

Bruk et kostnadsanslag som kan begrunnes for bestillingen du vurderer. Hvis flere varer deler en innkj\u00f8psordre eller lastebil, blir S for h\u00f8y dersom hver vare belastes med hele fraktkostnaden. Frakt som varierer med vekten, er heller ikke uten videre en fast kostnad per bestilling. Tilpass anslaget til avtalene med leverand\u00f8ren og rutinene for varemottak.<\/p>\n\n\n

H: Regn om lagerholdssatsen fra prosent til penger<\/h3>\n\n\n

Hvis en komponent koster $20 og den \u00e5rlige lagerholdssatsen er 25 %, blir lagerholdskostnaden:<\/p>\n\n\n

H = $20 \u00d7 0,25 = $5 per komponent per \u00e5r<\/strong><\/p>\n\n\n

Sett $5 inn i EOQ-formelen, ikke 25 eller 0,25. Ta med relevante kostnader til kapital, lagring og lagerrisiko i beregningsgrunnlaget, uten \u00e5 telle samme kostnad to ganger.<\/p>\n\n\n

En generell regnskapsmessig kostnadsfordeling betyr ikke automatisk at mindre innkj\u00f8pspartier gir en tilsvarende besparelse i penger. Beregningen er mest nyttig n\u00e5r innkj\u00f8p og \u00f8konomi er enige om hvilke kostnader som p\u00e5virkes av mengdevalget.<\/p>\n\n\n

Regneeksempel: Innkj\u00f8p av lagre til produksjonen<\/h2>\n\n\n

Tenk deg en produsent som kj\u00f8per inn et standardlager til flere produkter. F\u00f8lgende forutsetninger legges til grunn:<\/p>\n\n\n